En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
Takk Gud for at du ser meg!!!
2 weeks ago
3 comments:
Takk for den påminnelsen Camilla. Akkuratt hva jeg trengte!!
Flott bloggen din ble med nytt design, og nye farger!!
Håper du har hatt en bra helg..
Masse klem!!;)
hmmm noe må skjedd. Trodde jeg fiksa og la til bloggen min, men tror jeg glemte å legge inn da jeg skulle vise deg den nye blogg rollen. Igen av de Miriam du har finnes. Men du kan trykke deg inn på bloggen min her og legge meg riktig til;)
Uuuu, new look? Ser det er sjeldent jeg er innom når det er en måned siden... Ja, ja. Gleder meg til du kommer hjem og forteller om Bangladesh:)
Post a Comment